WeBible

1 - Da tok Job til orde og sa:

2 - Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

3 - For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

4 - For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

5 - Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

6 - Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

7 - Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.

8 - Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

9 - Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

10 - Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

11 - Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

12 - Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

13 - Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

14 - Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

15 - Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

16 - som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

17 - men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

18 - Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

19 - Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

20 - de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

21 - Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

22 - Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

23 - at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

24 - Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

25 - Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

26 - Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

27 - Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

28 - Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

29 - Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

30 - Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?